Enden av veien

Då va me komt te enden av veien...
Kunne sakt så mye om deg... eg e ubeskriveli gla i deg, å d håpe eg du vett. Du e spesiell for meg, du betyr någe spesielt, vit d..

Forsår sje koss folk kan slå opp face to face. Eg klare sje se någen lida, eg klare sje se någen ha sorg i øynene.
Hvis eg jer d, begynne eg å jer alt for at den personen ska få et smil rundt munnen sin. Om d så må vær at eg jer live mitt te et liv me mye sorg og tunge dager.
Uansett kem d e, så klare eg sje såra någen, kem søren e d som kan d!? Ka e d dei tenke me egentle!?

Derfor eg sje forstår den der at man meine d e feigt å sei d øve telefon.. Sjøl der har eg problema. Bler jo liga lei meg som den eg såre, for d verste eg vett e å såra någen. E sje tull eingang!
Eg kunne gjort alt om eg hadde fått sluppe d. d einaste som ligge foran d e at eg sje lyge...