Enden av veien

Då va me komt te enden av veien...
Kunne sakt så mye om deg... eg e ubeskriveli gla i deg, å d håpe eg du vett. Du e spesiell for meg, du betyr någe spesielt, vit d..

Forsår sje koss folk kan slå opp face to face. Eg klare sje se någen lida, eg klare sje se någen ha sorg i øynene.
Hvis eg jer d, begynne eg å jer alt for at den personen ska få et smil rundt munnen sin. Om d så må vær at eg jer live mitt te et liv me mye sorg og tunge dager.
Uansett kem d e, så klare eg sje såra någen, kem søren e d som kan d!? Ka e d dei tenke me egentle!?

Derfor eg sje forstår den der at man meine d e feigt å sei d øve telefon.. Sjøl der har eg problema. Bler jo liga lei meg som den eg såre, for d verste eg vett e å såra någen. E sje tull eingang!
Eg kunne gjort alt om eg hadde fått sluppe d. d einaste som ligge foran d e at eg sje lyge...

Vettsje ka som skjer eg

E forvirra og lei... Vett sje koffer, e bare sjugt deppa å føle meg heilt totalt lost. drit lei alt... Vil vekk, reise så langt vekk eg kan å bli der någen mnd! hate vær her eg e nå...

Kan eg klippe tråden?

Eg har prøvd alt, alt samen!
Savne deg sjugt... men må eg virkeli klippe tråen? Komme te å vær den vondeste å vanskeligste tråden eg någen gang komme te å kutte...

Nå snakka hu me meg, hu har fått dama, gratulere. Eg e virkeli gla på dine vegne, men koffe måtte du få d før du snakka me meg ijen? koffe vil du plutselig møte meg, men på betingelse at du har me damå?

Me hadde d så kjekt, vil tebage te gamledager... Savne deg någe jævli, men greit.. Ska ta saksen frem, å kutte et bånd som jekk fra å vær hardere enn noge aent, te å vær den tynneste sytråden...
Du vil alltid vær i hjerta mitt, uansett, men eg ska sleppe deg, e sje vits holde deg ijen i et år...

Men gla i deg vil eg alltid vær....